|
RR for TriTrond.
Som fersk triathlet som ikke liker kaldt vann, kan ikke sykle (ihvertfall ikke i oppoverbakke), men er glad i turer i skog og mark falt det seg naturlig å la Aurlandsfjellet Extreme Triathlon bli min debut blandt de store gutta. Oppladning til årets høydepunkt har bestått av sol, sommer, mat og drikke. Viktig å ha litt pondus når man skal takle nedfartene i AXTRI - motbakkene tenkte jeg ikke på. Så med 85 kg norsk bamse fordelt på 175 nervøse centimeter stilte jeg på startstreken lørdag 13. august.
PANG, der fyrte Frode av startkanonen, og jeg var glad for at jeg hadde øreplugger - så flere som ble våt i våtdrakten før de nådde vannet. Listet meg stille ut i vannet og fikk kuldesjokk da jeg prøvde å presse ansiktet ned i vannet, det er de kaldeste 14 gradene jeg har følt... med en blanding av Tarzan- og brystsvømming kavet jeg meg mot båten som markerte første vendepunkt, fikk en del spark i magen av noen som svømte bryst, så jeg bestemte meg for å holde meg langt unne disse, slet litt med dårlige tanker på disse første 3-400 meter, men da tenker jeg på "Hva ville JWW gjort", og svaret er jo at det går alltid an å fullføre. Vel ute i fjorden var hodet og pannen såpass nummen at crawl'en gikk greit, men jeg klarte kun å puste på hvert annet tak - å puste på hvert tredje tak som jeg har gjort de siste to år kom ikke på tale. resultatet var at jeg svømte mot høyre til stadighet, skimtet noen brystsvømmere og fant ut at de holder iallefall stø kurs og fulgte dem til vending etter 1100 meter. Må også nevne at jeg til stadighet følte meg som kong Neptun der jeg svømte, ikke fordi jeg føle meg som havets hersker, men for at jeg svømte i store mengder med tang. Siste strekket mot T1 hadde jeg dessverre ikke noen brystsvømmere å følge, så da skar jeg ut i fjorden med jevne mellomrom, men klokket inn på 41 min og var fornøyd med det, følte egentlig at jeg var klar for mye lengre distanse der og da, kanskje fordi jeg gruet meg til syklingen...
Veldig kjekt å se så mange kjente og blide fjes i skiftesonen, litt av grunnen til at jeg brukte over 7 min i T1 var nok for å få med litt av den gode atmosfæren som rådde i lagunen, men jeg måtte ut på sykkeltur.
Sykkeldelen startet fint og rolig i ca 100 meter før jeg raskt og sikkert økte pulsen til 175, lå mellom 170 og 181 i puls opp første bakken, men høyt som det enn høres, så gikk det greit, men tror nok ikke jeg ville vært særlig til samtalepartner (snittpuls for sykkeldelen ble 157, ca 84% av max)... Fikk sting i høyre side, noe som utviklet seg til dobbeltsidig sting og vedvarte helt til 2-3 km før målgang, noe jeg aldri tidligere har opplevd. Sakte gikk det oppover, ble forbikjørt av en del, men jeg hverken ville eller maktet å slå følge med noen av dem, her var det stort sett en kamp mot meg selv, og høydemarkeringene lå veldig langt fra hverandre, når det er sagt så satt jeg veldig stor pris på disse høydemarkeringene, det hjalp meg til å bryte ned det (for meg) nærmest ubesyklede fjellet. Sakte som det gikk fikk jeg også anledning til å nyte litt av naturen sykkeldelen kunne by på, og jeg har sjelden vært så nasjonalromantisk som når jeg beundret utsikten på vei opp mot Stegastein.
Vel forbi Stegastein og de første serpentinersvingene åpner landskapet seg og flere medtriathleter kommer tilsyne, utrolig fascinerende og se syklister 3-400 høydemeter over seg selv og vite at om ikke lenge skal en selv være der. Oppe i 1300 meters høyde begynner så platået som strekker seg mot matstasjon og nedfarten til Erdal, det var allerede da begynt å blåse godt, men stort sett fra siden, og de 10 km på høyfjellsplatået gikk greit og jeg plukket en del syklister. Fikk fyllt flaskene og spist litt på matstasjonen før jeg begynte nedfarten mot Erdal, kom opp i 94 km/t på første strekket (sorry Børge, men det var så gøyt), tok det litt piano etterhvert da jeg kom bak en kar som var flinkere til å bremse enn jeg, og det var ikke plass for forbikjøringer. Merket meg ellers tomheten i øynene til dem som lå først opp bakken fra Erdal, og karte ikke helt å glede meg over farten og friheten når jeg fløy nedover, vissheten om at jeg skulle sykle opp igjen la en demper på det.
Returen fra Erdal begynte greit, fikk av meg hanskene og startet å klatre. Som første klatring gikk pulsen rakskt opp, men lå seg noe lavere enn først, mellom 165 og 170. Uten at jeg syklet noe særlig fort, begynte jeg å ta igjen enkelte syklister. Etter å ha gjort unna de første (og bratteste) 5-600 høydemeterne kom jeg så til flaten ved seteren, da begynte jeg å få føling med kramper. Tenkte gode tanker, men tanker alene får ikke vekk kramper, og ca 700 moh smalt det, og første krampetøyningsstopp var et faktum, Janicke passerte meg akkurat der, og det var det siste jeg så av henne før målgang. Ser av pulsgrafen at jeg hadde 14 krampestopp på veien opp fra Erdal til matstasjonen, så målsetningen om å klare sub 10 timer ble forkastet og endret til å fullføre. Spesielt ved en krampestopp følte jeg litt synd på meg selv, da fikk jeg krampe i høyre lår, nederst mot kneet på innsiden, og da jeg klikket ut venstrefoten for å stoppe fikk jeg krampe i venstre lår opp mot lysken - slik ble jeg stående i ca 2 minutter før jeg klarte å få høyrefoten av sykkelen. Det er i slike stunder at det er godt med gode inspirasjonskilder, lett omformet fra Gudmund: "etter et visst punkt handler det kun om smertekontroll", og bildet av ham fra innspurten på NM lang i 2010 er brent fast i minnet:
Gudmund på oppløpet mot NM Gull 2010, foto: Lars Ivar Hordnes
Jeg har nok ikke så mye av dyret i meg, men jeg skal nå klare å komme i mål tenkte jeg. På et annet punkt kom en funksjonær løpende mot meg, for jeg hadde forsvunnet fra "radaren" hans, og jeg som kun hadde lagt meg på rygg i en passeringslomme for å prøve å riste ut noen kramper. Vel, jeg kom meg til topps igjen, siste stykket merket jeg at det begynte å blafre kraftig i startnummeret mitt, og jeg håpet at det ikke var så ille på toppen. På matstasjonen utvesklet jeg noen blaute vittigheter med funksjonærene og et par andre konkurrenter, fikk i meg et par salttabletter og fylt opp flaskene på nytt før kampen over vidden skulle starte. Motvinden var sterk, men jeg tok igjen noen som jeg tidligere hadde sett passere under noen av mine mange krampestopp - syklet som en prest, turde ikke tråkke til, for høyre låmuskel som var værst rammet av kramper protesterte vilt når wattbelastningen økte, og i enkelte nedoverbakker blåste det så ille at jeg ikke fikk giret opp på storeklingen. Etter noe som virket som en liten evighet begynnte endelig siste nedkjøring til Aurland. Klokken var nå blitt så mye at jeg var redd for å ikke klare cut-off kl 16 (visste ikke da at den var utsatt til kl 17), så jeg kjørte godt på nedover, men ikke maks - ingen kvinner, barn eller dyr ble skadet, selv om stoltheten til en kvinnelig triathlet nok ble noe såret da jeg fliste forbi henne i 80 mens hun neppe hadde mer enn 40. Ble fyllt av ærefrykt da jeg Aurandsfjorden bredte seg ut foran meg, og alle vondter ble glemt for en stund, og følelsen av å være med på noe stort spredte seg i kroppen, med det smilet jeg kjørte med ned til Aurland gjorde nok sitt til at jeg fikk i meg nok fluer for iår. Dagens lengste 6 km var de siste, hadde aldri trodd at det kunne være så langt fra Aurland sentrum til T2, så jeg klokket inn akkurat 1559, og fikk den "oppmuntrende" beskjeden av JWW (som var blitt bevæpnet med en megafon) at vinneren var gått imål noen minutter tidligere.
T2 lå og badet i solskinn, men jeg ble dessverre møtt av to røykende personer (trolig support) FY, FY!!! Fikk skiftet det som var å skifte, nye sokker kom på og løpeskoene snøret fast.
Løpingen startet rolig men grei, hadde vondt i høyre lårmuskel. Heldigvis var første strekket utenfor asfalt med på å redusere vondtene, og humøret steg. Begynte så smått og glede meg til at turstien skulle begynne, og for en start det ble: jeg hadde timet løpingen perfekt, for det var akkurat kommet to turbusser for å plukke opp vanrdere, og heiaropene og lykkeønskningene stod i kø, hvilket fortsatte hele veien hver gang jeg møtte folk - passet på å takke for lykkønskningene og være en god ambassadør for sporten vår. Prøvde å løpe de fleste flater (men de er jo det ikke mange av), og i motbakkene måtte jeg liste meg opp slik at ikke lårene skulle krampe til, fikk endel småkramper i leggene, men jeg både håper og tror at 2XU leggingsene bidro til å holde de værste krampene i sjakk. Med så mange motbakker og så sakte fart jeg kunne holde, så ble det god til til å nyte naturen, jeg både plukket og spiste mange markjordbær (sure var de, men de gjorde godt!), håper ellers at den personen som har planter brennesle tar seg en bolle! Passerte Sinjarheim, fikk påfyll av sportsdrikke (fører ennå for å pusse tenner når jeg tenker på fløyesbelegget som la seg på tennene etter å ha drukket litervis med sportsdrikke). Vel 8 km før mål ble jeg tatt igjen av damen jeg fliste på syklingen, hun trippet lett avgåde og gav meg inspirasjon til å løpe litt jeg også. Km skiltene kom tettere, da jeg så 3km skiltet tenkte jeg at det er jo folk som løper 3km under 8 min, det gjør ikke jeg men jeg kunne formelig lukte betasuppen på Østerbø. Siste krampe kom halvannen km før mål da jeg sklei og fikk krampe i begge leggene. Hørte at det lå en kar like bak meg, det fikk konkurranseinstinktet i meg til å blusse for første gang den dagen, og jeg langet ut det jeg var god for. Målseil, kjente og blide fjes dukket opp og jeg var endelig i havn.
Bortsett fra krampene, så gikk dagen som smurt - jeg klarte svømming og sykling, løpingen ble mest gåing, gikk ikke tom selv om totalt næringsinntak kun var 3 energibarer, 250ml gel, 1/2 banan, 1/2 New Energy sjokolade og ca 6 liter sportsdrikke. Så til neste gang skal BMI'en bli lavere, privattimer i motbakkesykling av Frank'en (eller kanskje Boge'n) skal bestilles. Uansett så føler jeg meg priviigert over å ha fått delta på et slikt fantastisk arrangement. Som den globetrotteren jeg er, så kjenner jeg jo ikke Norge, så ikke bare har jeg fått svidd noen kalorier, jeg har også vært turist i eget land.
Takker alle arrangører og funksjonærer samt de mange blide fjes jeg har møtt i Aurland og omegn denne helgen!
TriTrond
_________________
Lønn etter forbruk!
Last edited by TriTrond on 15 Aug 2011 05:44, edited 2 times in total.
|
Login
Register
FAQ
Search
Min RR finnes på Oslofjord sitt forum; 
before a place my fat ass in a rocking chair.