Min første Ironman unnagjort og tid for å gjera opp status.

Artig opplevelse å vera på ein stor konkurranse i utlandet saman med 8 stk frå BTC som alle fullførte med stil og der Bjørnar kvalifiserte seg for Kona etter eit perfekt løp.

Kom til Kalmar torsdag saman med Bjørnar, Geir og Per Chr (men visste ikkje heilt kven han var før me var framme). Delte rom med Bjørnar som var litt nervøs i dagane før start. Ante meg at nervøsitet = kjempeform. Etterkvart møtte me Trond, Christen, Bernt og Stefan. Det vart utveksla haugevis med gode råd - nok til å stressa alle trur eg. Vermeldinga lovde vind frå 8-15m/s og arrangøren advarte mot høge hjulprofilar. Få som reiser rundt med mange hjulsett så dei lettaste syklistane med feite hjul var nok ekstra spent før start.

Målet mitt var å sjå 9-talet, men det gjekk ikkje. Kom i mål på 10:27 etter symjing på 1:36, sykling på 5:14 og løp på 3:30. Ca 10min bak planen på alle distanser. Likevel er eg ganske nøgd med dagen.

Symjinga:
Min akilles denne gongen som alltid. Med frisk vind, bølger og 2000 deltakarar i fellesstart var eg skeptisk før start. Stilde meg i skiljet mellom 1:30- og 1:45-pulja og var defensiv ut. Dette gav meg ei grei oppleving i sjøen, men noko dårlegare tid enn eg håpa på. Opp av sjøen som nr 1400! Ser etterpå at avstanden var 3960m, som medfører nokre minutt tillegg for meg. Dessuten var det uapetitteleg, grumsete vatn som Trond har gitt forklaringa på .

Sykkel:
Trudde at sykkelformen var bra i år, men har bomma litt der. Var nok sterkare i juni enn no. Sykla kanskje litt for hardt i motvinden sørover på Øland, men holdt ganske jevn puls heile vegen. Passerte ca 900 på sykkel og det gir energi.

Løp:
Litt for ivrig ut frå start på maraton. Gjekk ut i 4:17min/km på dei første 2km og burde skjønt at det var for fort. Farten og pulsen avtok utover og var nok litt demoralisert av at tida ikkje kom til å bli som forventa. Benytta alle drikkestasjonane til å drikka energi, samt å hella kaldt vatn over nakken. For seint skjønte eg at sportsdrikken ikkje gav nok energi og supplerte med gel. Dette gav meg litt løft på slutten. Passerte ca 300 på løp.

Etter løpet:
Arrangørane var gode til å ta seg av slitne deltakarar. Kvar enkelt vart tatt vare på av ein personleg oppassar som geleida oss gjennom fotografering, dusj og mattelt. Bra for meg, for eg har det med å bli litt hjelpelaus når eg går næringstom. Intet unntak denne gongen heller – måtte ein tur i syketeltet før eg klarte meg på eiga hand.

Undervegs og mot slutten dukka tanken opp at dette var siste gang eg deltar på noko så langvarig. Den tanken har eg visst tenkt før, men no er den nesten gløymd. Gutane mine syns det var pinglete av meg å ikkje koma under 10 timar, så då er det berre å vera betre førebudd neste gong. Må kanskje tjuvkikka i Bjørnar si treningsdagbok for å sjå kva han gjer for å halda sykkelformen oppe gjennom ein lang sesong.

Solid, Bjarne!

_________________
Jan Wilhelm
Men leggene barberer jeg ALDRI!

Bjørnar berre trener meir enn deg Bjarne men som alle veit så er det likevel ikkje "berre berre" å trene meir enn deg Bjarne
Men eg er mest imponert over Trond sin innsats, han slo alle andre frå klubben når det gjelder å vere sterk i troen (i motsetning til sterk i magen)

_________________
det er greitt å gjere sitt beste. alt anna er jo i beste fall nest best.

Jammen ble det et hyggelig gjensyn med Kalmar. Veldig kjekt når vi var så mange fra Bergen som var med. Benytter anledningen til å takke alle for turen.

Denne gangen hadde jeg ærlig talt ikke særlige forhåpninger om noe som helst. Håpet å få en god opplevelse, vel vitende om at spesielt løpegrunnlaget var syltynt etter lenger perioder med skader i høst og vinter. Etter sykdomsforfall i Haugesund var jeg også usikker på hvor landet lå. Trikarusellen i Alvøen halvannen uke i forveien ga meg heldigvis signal om at det ikke stod så ille til tross alt.

Det ble tidlig i køyen fredagskvelden. Bjarne ville ha ro kl. 21, slik at det ble noen timers kvalitetssøvn før klokken ringte kl. 0400. Litt tidlig for meg siden jeg likevel ikke får sove natten før løp, men med Jo Nesbøs siste bok på lur gjorde ikke det så mye. Noen timer i horisontalen med lukkede øyne ble det i alle fall.

Svømmingen gikk helt greit for min del. Skulle gjerne vært litt bedre å svømme slik at jeg kunne kommet foran den største møljen. Denne gang ble det bare å følge stimen. Likevel, helt ok.

Tok meg kanskje litt vel god tid i T1. Valgte å ta på tri-topp og sokker i teltet før jeg løp ut og hentet slice’en, som selvfølgelig var rigget med høyprofil foran og bak slik at vinden virkelig kunne få tak. Over Ølandsbroen kjørte jeg forsiktig. Vel over på Øland vendte vi sydover langs vestkysten. Merket snart at dette kom til å bli en slitedag på sykkelen. Hadde en antagelse (basert på rulleøkter i vinter/vår) om at 250 watt var en fornuftig belastning, og prøvde i det store og hele å ligge deromkring. Dette medførte at lange rekker med syklister passerte meg når jeg lå foran og hadde funnet min «idealbelastning», slik at jeg følgelig måtte slutte å trå for å falle tilbake 10m. Vi hadde race-marshall’s på motorsykkel susende rundt hele tiden så jeg følte det ble litt rotete sykling i perioder. Var fristet til å kvitte meg med hele røkla på grunn av dette, men hadde bestemt meg for å kjøre en smart sykkeletappe for en gangs skyld. Etter 60-70km ble det mer luft mellom syklistene og jeg kunne kjøre mitt eget løp – jeg og wattmåleren .
Kom inn på 5 timer, og det tror jeg ikke var så ille med tanke på forholdene.

T2 gikk greit på drøye 2 min, og ut på løpingen føltes det greit. Var veldig overrasket over at klokken viste 42min og noe ved 10km, og da følte jeg at jeg hadde flyten. Ble kanskje litt ivrig i folkehavet inne i byen og passerte 14km og første runde på 1 time. Andrerunden ble tøffere, jeg visste at farten sank, uten at det på noen måte var krise. Siste runde var som vanlig et slit, men tvang meg til å spise og drikke og kjøle hele veien. Tok igjen Erik Guldhav med halvannen km igjen. Trodde han var i min age-group og spurtet som bare fanken siste 100m, helt unødvendig skulle det vise seg da han var bikket over i ny og edlere age-group.
Klokket inn på 9.28.55 etter maraton på 3.15. Det er jeg selvsagt strålende fornøyd med. Nøkkelen til resultatet mener jeg ligger mye i et godt disponert løp, og det å klare å være disiplinert på sykkelen. Det er aldri gøy å bli frasyklet, men det er minst like kjipt å få en kjempesmell på løpingen.

Kjempestemning i byen og fantastiske arrangører som virkelig tar vare på utøverne (ikke at vi ikke betaler for det). Kan absolutt anbefales.

Og Kona-billett kunne jeg ikke takke nei til, selv om det var milevis fra mine høstplaner denne gang. Nå blir det et par ukers hvile/restitusjon før jeg kjører på med noen få uker skikkelig trening igjen.

Har billett til Frankfurt Maraton 27 oktober + flybilett. Vet ikke om disse kan overdras til andre, men kanskje noen som vet?

PS. Jeg er også utrolig imponert over jernviljen til Trond. De aller fleste hadde kastet inn håndkledet i en sånn situasjon.

Utrolig sterk prestasjon! Det var nok ikke enkle forhold på syklingen, ref tider til folk jeg kjenner. Grattis!

Imponerende og knallsterkt resultat.

Gratulerer!

PS! Det var jo litt dumt at du ikke får deltatt på Kona kvelden i år, men desto mer spennende å ha med en BTC `er!!

Solid, Bjørnar!
Jeg kan bekrefte at Bjørnar er inne i hvilemodus noen dager. Jeg observerte at han ble forbisyklet sørover på Fjøsangerveien i går.

_________________
Jan Wilhelm
Men leggene barberer jeg ALDRI!

Utrolig bra RR fra alle! Og gratulerer Trond med IM-debut og Bjørnar med velfortjent Kona-billett til Bjørnar! Og honør til personlige detaljer fra Trond. Det er nok ikke mange fora der det blir delt like rundhåndet av initimdetaljer!

_________________
Ole Jacob
If I’m not back in five minutes...just wait longer

Gratulerer alle sammen, Bjørnar med Kona og et særdeles godt disponert løp. Må få høre mer om wattkrankens betydning en gang. "Almost like cheating"?? Bjarne med solid pers og iskald på svømmingen. Skjerven med pers. Og særlig imponert over Trond og Geir som stod distansen. Ironmen!! Fyttikatta. Kjempegøy å lese rapportene og kunne få litt kjøtt på det som kunne ses av split'ene på dagen. Tidene viste der at det var stor forskjell på strekkene på sykkelbiten og det var virkelig spennende å følge med.

Lykke til med Hawaii prepping! Og stolt av at vi får deltagelse der denne gangen. Mange har en sånn tur i magen og flere kommer det nok til å bli senere, sånn som det trenes og gror i BTC.

_________________
()\/e, best på trening.

Artig å lese innholdsrike RRer, gratulerer til alle sammen. Må si jeg beundrer alle prestasjonene, kjenner også på at jeg gjerne skulle ha vært gjennom en fulldistanse etter hvert.

En liten rapport fra meg også selv om Trond, Bjarne og Bjørnar har beskrevet arrangementet og fasilitetene på en glimrende måte. Reisen til Kalmar via Kjøbenhavn og tog videre ble riktignok ikke så enkel som planlagt pga en skrott som hadde havnet i toglinjen med påfølgende innstilte tog og en etterhvert god kombinasjon av buss og tog. Etter ankomst gikk alt greit for seg, Kalmar er en fin liten by og alt av betydning var tilgjengelig innen 500 meter fra hotellet.

Løpsdagen:
Når det gjelder ambisjonsnivå, treningsgrunnlag og forutsetning for gode tider stiller jeg i en litt annen klasse enn et par av de andre kanonene og rapporterer med glede fra de bakre deler av feltet. Jeg hadde ingen andre mål enn å fullføre og selv om det skulle vise seg at det ble mørkt før målgang, så ble målet oppnådd med rimlig god margin til maks. tiden.

Svømming:
Med start i overgangen mellom 1:45 og 1:30 feltet sammen med Bjarne, ble det samme kaoset som for resten av gjengen. Synes imidlertid dette var kurant da spesielt starten i Haugesund i år ga god trening i å motta spark og slag av neoprenbelagte kroppsdeler og jeg fant min standard rytme etter relativt kort tid. Ingen GPS tracking fra denne delen, men det ble nok en noe lengre tur enn 3,8 p.g.a. bølger, vind og trafikk. Opp av vannet på 1:38 var omtrent det jeg hadde forventet og skiftesonen var ikke fullt så tom for sykler som den pleier å være. Det er en soleklar anbefaling til alle som være med på disse store arrangementene - tren på å håndtere trengsel og panikktendenser i starten.

Sykkel:
Ut av skiftesonen etter et ikke altfor hurtig skifte og igang med samme dimensjon på hjulene som Bjørnar. Som de andre har vært inne på var det i overkant mye vind og det var mye jobbing med å holde styringen, spesielt i de lange sidevindsstrekkene. Jeg har enda ikke funnet et næringsopplegg som virker og pleier å gå tom mellom 6 og 7 timer. Dette er nå testet ut i flere ritt med konsistent resultat og Kalmar ble intet unntak. Det ble derfor 12 gode mil og 6 tunge på sykkelen, men alt i alt var tiden ikke altfor ille ved inngangen til T2. Mest relevante læringen fra denne etappen i tillegg til at jeg må fortsette å lete etter et næringsopplegg som virker, er å ofre marginal fartsøkning ved bruk av høyprofilhjul til fordel for lavere profil og enklere sykkelhåndtering i løp med mye vind.

Løp/ spasertur:
Jeg er ingen løper og luntet ut fra T2 i meget moderat tempo med en økende kvalme etterhvert som jeg kom igang. Jeg følger Tronds eksempel og unngår detaljerte beskrivelser av kropplige funksjoner, men jeg kan vel si at jeg benyttet den øvre kanalen til å kvitte meg med mageinnhold hver gang jeg begynte å løpe. Etter en periode med "puke and run" taktikk, ingen sjans til å få ned noe næring, økende svimmelhet og fokuseringstrøbbel besluttet jeg å spasere en periode for å se om jeg fikk hentet meg inn. Ut på siste runden hadde jeg tenkt å prøve løping igjen, men en kombinasjon av 5 timer på noen få glass vann og det gode selskap jeg hadde fått av Betsy fra California med et skadet kne og en annen amerikaner som skulle rett videre til Ironman København dagen etter, gjorde at spaserturen varte helt inn. Selv om tiden hadde passert 15 timer, så var mottagelsen ved målgang upåklagelig. Antakeligvis var den enda bedre enn tidligere på dagen da alle de som satt på puber og kafeer hadde rukket å komme i god stemning og det var meget hyggelig at hele BTC bordet reiste seg og heiet de siste metrene før mål. Læringen fra denne etappen var nok at reservene i kroppen er større enn det vi tror bare tempo er lavt nok ( siste 6 timer uten annen næring enn noen glass vann ) og at det handler om å re-sette mål i forhold til egen tilstand.

Oppsummert:
Lang dags ferd mot natt, en erfaring jeg aldri ville vært foruten og ikke minst en knallfin tur i hyggelig selskap - takk for turen:-)

_________________
GSl

RR - Bernt Hodne

Da så mange andre skriver utrolig gode rapporter, og jeg har stor glede av å lese dem, tenkte jeg det var på tide at jeg også gir litt tilbake. Hvor vidt noen har glede av det, kan bli opp til dere.

Jeg reiste over en til Kalmar noe tidligere enn de andre da jeg tenkte det var smart å komme meg inn under dynen i skapelig tid også onsdagen. Turen bort gikk helt ok, foruten at jeg hater tog og buss…her måtte jeg innom begge deler grunnet arbeid på toglinjen. Møte med Kastrup ble et stort smil, masse folk med sykler, samt to stykker med barberte legger og tatoverte IM merker. ”Here we come”, var tanken.

Vel framme på hotellet ble det en liten tur ned på Expo å se seg rundt, få i seg litt mat og tidlig i seng. Stod opp på morgenen og tenkte at en svømmetur nok var smart, viste det var satt opp svømming kl 0700, men selv om jeg var tidlig i seng, ansees kl 0700 fortsatt som natt. Jeg fikk i meg frokost og var i vannet rundt kl 0800. Fikk svømt første runden av løypen på utrolige 2:01 i snitt, noe som var 15 sek senere enn tanken i konkurransen. Litt skuffet og svømmetiden ble kjapt oppjustert til 1:20. Gikk noe skuffet tilbake til hotellet hvor jeg bare overså Trond og Christen J Dette var dog uten hensikt da jeg var på jakt etter dem.

Utover dagen kom også resten av folket fra BTC og kvelden ble sosial selv om vi igjen var noe tidlig i seng. Jeg og Per-Christian fikk også prøvd oss over Broen til Öland, noe som gikk svært fort over og jeg tenkte at her må jeg ha fått en bra ”Strava” tid. Rart der ikke var en egen løype på broen? Vel på pre-racemøte fant vi ut hvorfor, ikke lov å sykler der.

Lørdag kom og dagen var kommet. Noe spent var det tidlig opp til frokost og bare å tusle ned til startområdet. Rart å se nesten 2000 spente triatleter stå med vann til hoftene og vente på startskuddet. Jeg og Per-Christian hadde funnet ut at 1:15 gruppen var et bra sted å starte. Etter å ha ønsket hverandre lykke til og lovet at vi ikke skulle konkurrere mot hverandre for tiende gang(er det egentlig mulig?) gikk startskuddet. Da jeg trodde jeg skulle starte å svømme var det bare å ta fatt på slåssingen, det var bein, armer, albuer og kropper over alt. Dette kommer til å ta tid tenkte jeg. Etter å ha kommet rundt siste bøyen på første runden og endelig fått litt plass gikk løypen inn i trakt under broen. Smart… nettopp fått plass, så sluser de oss gjennom en smal passasje foran publikum, jepp, publikumvennlig. La folket sloss, kjempe, unngå å drukne. Etter runde to var det bare knappe 900 m igjen, og siden jeg kom før en annen fra BTC var det fortsatt grei sikt.
Jeg kom opp av vannet etter knappe 1:15 og var godt fornøyd med at tiden igjen hadde gått ned fra 2:01 til 1:51 med slåssing. Hvordan det har foregått vet ingen.

Fikk skiftet og løp ut med sykkelen. På veien så jeg at Per-Christian sin grønne Trek fortsatt var på plass 989. Noe forundret over dette, da han normalt er en mye bedre svømmer enn meg. Fant til slutt ut at han hadde hatt virkelig stang ut ved å miste briller, truffet en grunnet og ikke helt kommet seg løs fra folkemengden.

Sykkel:

Sykkelturen startet som kjent med mye motvind. Da jeg alt hadde prøvd broen var jeg rimelig trykk på den sidevinden som kom der selv om jeg ikke kan skryte på meg mye tid på profilhjul. Jeg la meg ned i bøylen og pumpet watt, dog en god del mindre enn andre BTCér som kan forsyne en middels bolig med strøm. Vi snakker mer en 25 watts lyspære. Jeg lå nede hele veien i vinden og tenkte på det noen hadde fortalt meg da jeg klaget på mye vind på Jæren, ”husk, vinden er din venn, den gir bedre trening”. Jeg var klar over at det kun var 53 km før en skulle vende så har var det bare å henge med. Hva er to små timer på sykkel? Etter 53 km var det riktig skifte og jeg mistet Sofie som jeg hadde syklet om sikkert fire, fem ganger. Hun hadde sub 5:30 noe som var vel 25 bedre enn meg, så tenkte ”kan hun, kan jeg”. Vel, etter å ha hatt vinden fra siden en liten mil kom den endelig i hekken. Det var kult, det gikk så fort at jeg nesten måtte se på klokken flere ganger. Her gikk milene unna i nesten 40 km i timen og jeg fikk igjen et boost, dette var kult. Dessverre fikk vi igjen sidevind så alt for tidlig, dvs etter knappe 100 km. Vel dette gjelder alle så nå var det bare å tråkke. Over halvveis. Igjen kom broen og da hadde vi lagt bak oss 120 km, og hva er 60 km? Etter bra trening på våren var det ingenting, tenk positivt og smil. Smilet kom virkelig fram på 150 km hvor noen hadde satt opp et kjempestort skilt hvor det bare stod ”WHY, WHY ?”. Jeg fikk meg en god latter, selv om jeg ikke har noe svar.
Sykkelen var unnagjort på 5:48 og igjen var jeg fornøyd. Nå var det bare løpingen igjen og jeg følte jeg hadde spist/drukket bra og hadde masse energi.

http://connect.garmin.com/activity/212013859

Løping:

Den ble åpnet alt for fort, gikk ut på 5:09 noe som var rundt minuttet fortere enn jeg hadde tenkt. Likevel suste der en kar fra BTC, Bjørnar forbi meg i et forrykende tempo. I det tempoet er det bare å bøye seg i støvet og lite vits å henge på. Hadde selvsagt gjort det om jeg viste at han ville få billett, kunne blitt en på meg også da…. Om han ikke allerede var en runde foran megJ
Løpingen var i begynnelsen en kamp mot farten, skjønte som sagt kjapt at jeg måtte ta det roligere, IM er ikke stedet å perse på Marathon. Det var tre runder med med mye folk langs løypen. I sentrum var det bare å smile, gi alle barna ”high five” og smile. Mye folk som heiet deg fram. Etter å ha mottatt både det gule og det grønne rundebåndet var det bare å sette på autopilot å flyte inn mot mål. En ting var sikkert, jeg hadde lite lyst på mer gel, eller barer, selv om jeg følte jeg hadde fått i meg bra med mat på veien.

Tiden ble like under 4 timer, 3:59 og jeg var fornøyd med det også.

Totaltiden min ble 11:16 noe som var vel 20 min bedre enn det jeg trodde ville være det maksimale jeg kunne klare.

Konklusjonen og det jeg har å lære er at jeg bør nok få i meg enda mer mat under syklingen, samt at det kan være smart å ha med noe annet enn det som arrangøren deler ut i hele løypen.

Hører noen allerede har meldt seg på til neste år, kos dere, dette var kjekt.